A continuación la letra de la canción Sorgens Kammer Artista: Dimmu Borgir Con traducción
Texto original con traducción
Dimmu Borgir
Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig få lengselens slukket — Etter å dra
Drakk jeg for meget av livshåpets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte — Denne dødsangstens rus
Er det eneste ene igjen — Som er mitt
I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig når
Repet strammer rundt min nakke
Stumme viner kan ei gi trøst
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte
Denne intense dragning mot dødens portaler
(Har jeg som) En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
Behersket siden tidens morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket — Var sorgen
The echoes of silence sets the hour
Gagged in the chains of «depression», I fall away
No more I will be bolted fast in the anchor of «melancholy»
But finally get my longing «fulfilled" — for leaving
Did I drink too much from the goblet of «lifehope»?
Did I take the vanity of joy for granted?
For my battle against the pain of emptiness — this intoxication of the angst of
death
Is all that is left… that is mine
In my loneliness I still know
That I have none to thank but myself
This is why I remain calm
As the rope is tightening around my neck
Silent witnesses can not give comfort
The ordinary man in the assembly of the «gravechoir»
Tha land of perdition
I created by my own hands
This intense attraction to the portals of death
(I have as) A wandering study of tearful black mass
Controlled since the dawning of time
But something I never would let go.
was the sorrow
El eco de los recuerdos marca la hora
La mordaza en las cadenas de la melancolía me caigo
Ya no estaré amarrado al ancla de la melancolía
Pero finalmente quita el anhelo - Después de irte
Bebí demasiado de la taza de esperanza para la vida
Tomé la vanidad de la alegría por sentado
Por mi lucha contra el dolor del vacío - La embriaguez de este miedo a la muerte
es el único que queda - que es el mío
En mi soledad aún sé
Que no tengo a nadie a quien agradecer sino a mí mismo
Por eso estoy tranquilo cuando
La cuerda se aprieta alrededor de mi cuello
Los vinos mudos no pueden dar consuelo
Una persona común en la congregación del coro grave nunca entenderá
Esa tierra de perdición
Creé con mis propias manos
Esta intensa atracción por los portales de la muerte
(¿Tengo eso?) Un estudio errante en llanto messe-noir
Dominado desde el principio de los tiempos
Pero algo que nunca dejé ir - fue el dolor
Los ecos del silencio marcan la hora
Amordazado en las cadenas de la «depresión», caigo
No más seré atorado en el ancla de la «melancolía»
Pero finalmente conseguir mi anhelo «cumplido» - por irme
¿Bebí demasiado de la copa de «lifehope»?
¿Di por sentada la vanidad de la alegría?
Para mi batalla contra el dolor del vacío - esta intoxicación de la ansiedad de
muerte
Es todo lo que queda... eso es mío
En mi soledad aún sé
Que no tengo a quien agradecer sino a mí mismo
Por eso me quedo tranquilo
Mientras la cuerda se aprieta alrededor de mi cuello
Los testigos silenciosos no pueden brindar consuelo
El hombre corriente en la asamblea del «coro grave»
Esa tierra de perdición
Creé con mis propias manos
Esta intensa atracción por los portales de la muerte
(Tengo como) Un estudio errante de masa negra llorosa
Controlado desde el amanecer de los tiempos
Pero algo que nunca dejaría ir.
fue el dolor
Canciones en diferentes idiomas
Traducciones de alta calidad a todos los idiomas
Encuentra los textos que necesitas en segundos